Siste mandag før prosjektframførelse

Mandag 9. desember var siste fagdag før prosjektframførelsen. Jeg føler at vi kommer til å få en bra framføring. Denne timen lagde jeg en kort introduksjonsfilm til programmet vårt. Videre jobbet jeg, Gine og Helene sammen med å lage manus til intervjuet vårt med filmeksperten. Poenget her er at vi skal snakke med en filmekspert på telefon under sendingen, som Helene er stemmen til. Dette intervjuet spiller vi inn på lydfil slik at man får følelsen av at vi snakker med henne på telefonen. Jeg og Helene spilte inn dette intervjuet i et stille rom etter skolen på mandag.

Ingvild og Ina jobbet for seg selv med sin del av framføringen, hvor de skal være filmeksperter. Her har vi alle blitt enige om hvilke elementer som skal være med og hvordan det skal gjøres.

Det eneste som mangler før framføringen er å øve igjennom det sammen, finpusse på det vi skal si og finne kostymer. Jeg er veldig positiv til denne framføringen og føler at den kommer til å gå bra siden vi har jobbet så mye med prosjektet.

Prosjektet

I norsktimen i går jobbet vi videre med prosjektet vårt. Jeg syntes at det går bra. Vi har fått en bedre form på framføringen og har funnet ut hvordan stoff vi vil ha med. Det er veldig mye stoff å velge mellom, så vi må prioritere, men jeg føler vi får det til.

Gruppen samarbeider bra og vi gjør forskjellige oppgaver hver. Alle er delaktige på hver sin måte. Jeg og Helene forberedte den delen hvor vi skal intervjue henne og Ingvild arbeidet med hennes del. Gine arbeidet også med å finne stoff til framføringen.

Haikudikt

Høstens røde smil

Blåser bort sommerens glo

Solen forblir her

Min gruppe fikk i oppgave på skolen å lage et haikudikt. Vi lagde det som er skrevet over.

Haikudikt stammer fra Japan og skal ha en dyp handling med lette og elegante ord. Det skal også beskrive hvordan det føles det som blri beskrevet i diktet. Ofte handler Haikudikt om noe fra naturen, årstider ect.

Når det gjelder oppbyggelse av diktet er det stavelser man må følge. Det skal til sammen være 17 stavelser, 3 linjer hvor stavelsene blir fordelt 5-7-5. Det finnes selvfølgelig unntak, men dette er hovedoppbyggingen.

Norskprosjekt november-desember

I norsken i dag har vi begynt på et nytt prosjekt som skal framføres i uke 51. Min gruppe består av Gine, Helene, Ina, Ingvild og meg. Vi valgte temaet "norsk film fra 1940 til 1970." Her skal vi ta for oss norsk filmproduksjon, som er sammensatte tekster, fra når den virkelig begynte for fullt i Norge. Vi skal ta fram vitkige filmer og sentrale hendelser, men er ikke helt sikre på hva enda.

Vi har også diskutert hvordan vi vil framføre prosjektet vårt. Etter å ha overveid mange muligheter kom vi fram til at vi ville dramatisere et tv-show som har tema ”norsk film fra 1940-1970.” Her skal Gine og jeg være programledere som presenterer fakta og leder showet. Så skal Ingvild og Ina være filmeksperter som viser forksjellige klipp fra aktuelle filmer og snakker om dem. Helene skal være en vi intervjuer på telefonen som er professor på film. Det Helene sier i dette intervjuet vil vi spille inn fra før av.

Ved å gjøre innleveringen på denne måten får vi oppfylt kriteriene om at det skal være et program, ha variasjon hvor vi bruker forskjellige elementer og vi får en presentasjon som blir publikumstilpasset.

Vi ser fram til å jobbe med dette prosjekter! =)

Den retrospektive metoden

Et viktig kjennetegn på Ibsens skuespill er den retrospektive måten som han brukte i skrivingen sin. Dette vil si at han avslører en intrige som har skjedd i fortiden for å få publikum til å forstå problemet som skjer ”her og nå.” Denne skrivemåten er normal å bruke i realistiske og kritiske samtidsdramaer som dukket opp i realsimen. Man kan for eksempel avsløre løgn, svindel eller hykleri som kommer til å forandre livene til de det gjelder når det blir oppdaget. Selv om Ibsen ikke var den som oppfant den retrospektive skrivemåten er han en av de mest kjente retrospektive forfatterne vi kjenner. Han tok den i bruk i så og si alle skuespillene sine og ”finpusset” metoden til sin egen versjon.

Skuespillet ”Rosmersholm” er et av stykkene hvor Ibsen har brukt den retrospektive skrivemåten. Dette stykket handler om forskjellige menneskeskjebner som blir basert på politiske temaer, mystikk og kriminalitet. Eksempler på den retrospektive skrivemåten kan man se i måten stykket er satt opp på. Publikum får presentert handlinger og hendelser igjennom det rollene i stykket sier. Det avsløres også flere hemmeligheter og mysterier som er viktige for handlingen videre.

Et eksempel på dette er i begynnelsen av første akt hvor Madam Helset og Rebekka har en samtale. I det de prater ser de presen utenfor vinduet. Et utklipp fra deres samtale:

Madam Helseth. Våger han sig over kloppen?

Rebekka. Det er det, jeg vil se. (lidt efter.) Nej. Han vender om. Går ovenom idag også. (går fra vinduet.) Lang omvej.

Madam Helseth. Herregud, ja. Det må vel falde tungt for pa- storen at træ' over den kloppen. Der, hvor sligt noget er sket, der

Rebekka (lægger hækletøjet sammen). De hænger længe ved sine døde her på Ros- mersholm.

Man skjønner altså at disse personene gir hint om noe som har skjedd før, som er viktig for det som skjer i teaterstykket.

Fra oppsettingen av Rosmersholm på Nationaltheateret 2008

-->

Kilder er skrevet opps om koblinger i teksten. I tillegg har jeg brukt lærerboka i norsk for v.g.3, "Grip teksten," Aschehough

Fasene i Ibsens forfatterskap

Som jeg nevnte i innlegget under deler man ofte Ibsens forfatterskap i forskjellige faser. Jeg skal nå fortelle litt om disse fasene.

I begynnelsen av sitt forfatterskap skrev Ibsen nasjonalromantiske verk som passet tiden han levde i. Dette ser vi i verkene "Inger til Østraat" 1855, "Hærmændene på Helgeland" 1858 og "Kongs-Emnerne" 1863. Disse verkene ble tatt godt imot av publikumet i Norge og gjorde hans navn kjent.

Neste fase innledes med Ibsens første reise til utlandet. I denne fasen skriver han de kjente ideverkene "Brand" 1866, "Peer Gynt" 1867 og "Kejser og Galileer" 1873. Disse verkene gjorde et opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker.

Selv om den tidligere fasen av Ibsens forfatterskap ledet til mange gode verk fra hans side, var det den neste fasen som kom til å bli Ibsens høydepunkt litterært. Denne fasen innledes i 1879 med "Et Dukkehjem." Nå frigjorde Ibsen seg fra komediens sjangerkrav og hans litterære karriere ble realistisk. Verkene han skrev i denne fasen er "Gjengangere" 1881, "En Folkefiende" 1882 og "Vildanden" 1884. Som du kanskje også skjønner selv er det i denne perioden Ibsen markerer seg i både Norge og verden.

Den siste fasen i Ibsens diktning innledes med "Rosmerholm" 1886 og "Fruen Fra Havet" 1888. Her blir tekstene hans mer psykologiske og drømmeaktige og det kan være vanskelig å skille virkelighet fra fantasi. Denne fasen av Ibsens diktning er ikke så veldig kjent i dag.

"Ibsens forfatterskap"

Kilder:
Jeg har basert hele dette innlegget på denne linken her: http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html. Dette fordi jeg føler at den hadde relevant fakta om fasene av Ibsens forfatterskap. I tillegg har jeg satt opp andre relevante koblinger i teksten.

Henrik Ibsen

20 mars 1828 ble Henrik Ibsen født i Skien og han døde den 23. mars 1906 i Kristiania. Ibsen er først og fremst kjent over hele verden for sine moderne, samfunnskritiske og tankevekkende verk, og det sies at hans teaterstykker er blant de mest spilte i verden i dag. Videre var han også en veldig sentral person når det kommer til det moderne gjennombruddet i Norge.



Ibsens oppvekst og liv preget hans verk. Han ble blant annet karakterisert som en innadvent og mutt mann som også kunne virke menneskefiendtlig. (kilde 1) Dette kan ha bakgrunn i at Ibsen var et innestengt barn som var mye for seg selv og at han videre opplevde mye motgang i livet sitt. Vi kan også se dette i en av Ibsens taler hvor han sa ” Å dikte er å se.” Han satte seg dypt inn i temaene han skrev om og følte selv alle følelsene han beskrev. Dette og hans inspirasjonskilder er det som gjør Ibsens verk spesielle.

Selv om Ibsen fra ung alder skrev mange verk ble hans mest kjente verk skrevet i hans mer eldre dager. Han hadde nemlig en lengre periode lidd økonomisk og også kunstnerisk. Derfor reiste han til utlandet på stipend og pengestøtte fra Bjørnson i 1864 for å få ny inspirasjon og vekke hans litteratur til live igjen. Dette endte først og fremst med at han bodde i Italia i 4 år hvor han blant annet skrev verkene ”Brand” og ”Peer Gynt.” I ”Peer Gynt” gjør blant annet Ibsen et opprør med nasjonalromantikken i Norge og prøver å få fram det realistiske og samfunnskritiske.

Litteraturhistorisk kan man altså si at Ibsen har spilt en stor rolle i Norge og i verden. Han skrev i begynnelsen av sin karriere romantiske og nasjonalromantiske tekster, men etter hvert fanget realismen hans verk hvor menneskets tankegang og samfunnets institusjoner var i sentrum. Det er disse verkene han er mest kjent for i dag. Derfor kan man si at det moderne gjennombruddet tok Ibsens skriving inn i en ny retning og han er en av de forfatterne som flittig satte temaer til debatt i Norge.

"Ibsen on Times Square"

Kilder:
Kilde 1: Grip teksten, norsk v.g.3, Aschehough
Ellers har jeg markert kildene mine i teksten via koblinger.

Alexander Kielland

Aleksander Kielland levde fra 1849-1906. Han vokste opp i en rik handelsfamilie i Stavanger og gikk der på katedralskolen. I hans diktningsperiode ser vi at han bruker ting fra sin oppvekst og sin stand kritisk. Kielland skrev både prosa, skuespill og essay, men er mest kjent for novellene og romanene sine. Hans skrivemåte hadde en tydelig tendens av skarphet, men var samtidig elegant. I tillegg brukte Kielland mye kontraster, ironi og satire.


Kielland angrep blant annet skolen, kirken, embetsstanden og snuskete foretningsmoral. Han var opptatt av å skape et bedre samfunn og startet derfor ofte samfunnsdebatt om dårlige sider ved samfunnet. Dette fikk han også mye kritikk for og mange så på han som så radikal at han var en fare for lov og orden.

En av de mest kjente romanene hans er Gift (1833). Her kritiserer han skolen og det de lærer barna; han beskriver alt det som kommer fra skolen som gift. Andre viktige verk som Kielland har skrevet er German & Worse (1880), Skipper Worse (1882), Foruna (1884) og Sankt Hans Fest (1887).

I novellen Ballstemning beskriver Kielland klasseforskjellene i Paris. Her forteller han om en fattig jente, som giftet seg med en rik mann og derfor opplevde å være en del av to forskjellige klasser. Han bruker store kontraster og en ulmende stemning for å få fram de faktiske forholdene og gi samfunnet et kritisk blikk. Jenta skjønner til slutt forskjellene som er i samfunnet og føler urettferdigheten. Kielland bruker sin "skarpe pen" ved å framstille greven som dum og enkel, noe som kan tolkes som en beskrivelse av hele overklassen.


På grunn av Kiellands radikalisme fikk han etter ca 10 år så mye kritikk at han gav opp skrivingen. Partiet Venstre nektet han også dikterlønn, og da fikk han en ”matt følelse.” De som tidligere hadde støttet han, gikk nå imot han og dette gjorde at han mistet håpet og lysten til å skrive for å forandre noe. Derfor sluttet han og ble heller borgemester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal. (kilde1)



Kilder

Jeg har skrevet opp kilder som koblinger i teksten.

Kilde1 = Lærerboka "Grip Teksten" for vg3 av Aschehough forlagg.

Bjørstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson levde fra 1832-1910. Han blir karakterisert som en mann med dristige og moderne tanker, noe som utspeiler seg i hans liv og dikning gjennom femti år. (Kilde 1)

Bjørnson vokste opp i Romsdalen som prestesønn. Han likte ikke å gå på skolen og strøk i mange teoretiske fag. I stedet var han en sterk og god taler.

Bjørnsons litterære karriere forandret seg med tiden. Helt i begynnelsen skrev han historiske og nasjonalromantiske verk basert på arven fra middelalderen. Her var de norske kongene og bondehistoriene sentrale og viktige. Eksempler på hans verk fra denne tiden er: Synnøve Solbakken (1857) og Kong Sverre (1861). I disse fortellingene idylliserte Bjørnson lite; han tok opp viktige temaer som tidligere ikke hadde fått plass i litteraturen. I tillegg brukte han bøndenes talemål i verkene sine, slik at det skulle bli lettere for alle å forstå de.

Men i 1875 skjedde det en forandring. Bjørnson skrev to skuespill; Redaktøren og En Fallitt. I Redaktøren kritiserte Bjørnson personforfølgelse i konservative aviser, mens i En Fallit ble dårlig forretningsmoral skildret. (kilde 1) Det er her hans moderne gjennombrudd starter. Han begynner å sette forkjellige samfunnstemaer til debatt ved å kritisere dem. Bjørnson starter her den realistiske samtidsdiktningen i Norge, hvor flere diktere følger hans spor. (kilde 1)

Bjørnson hadde også stor innflytelse på andre diktere. Både Skram, Kielland og Ibsen tok i mot litterære råd, økonomisk hjelp og gjennomlesning av verkene sine fra Bjørnson. Dette kan man blandt annet se gjennom gjentatt brevveksling mellom disse forfatterne og forfatterenes takknemmelighet ovnfor Bjørnson

Bjørnson var en engasjert samfunnstaler som folk likte, han var sentral i dannelsen av partiet venstre og han kritiserte i tillegg kristendommen for ulogisk tenkning. Alt dette utspeiler seg i hans diktning, men også i diktningen til de andre forfatterne i Norge. Bjørnson var en realist og skrev for å forandre, og det gjorde han også.





Kilder:

Jeg har skrevet opp en del internettsider som koblinger i teksten.

Kilde 1 = Lærerboka "Grip Teksten" for norsk vg3 av Aschehoug forlagg.

Det moderne gjennombruddet - Realismen

Det moderne gjennombruddet gjaldt litteratur og kultur i de europeiske landene fra ca 1850-1890. I denne perioden går gamle tradisjoner og sosial stabilitet i oppløsning og det moderne samfunnet begynner å vokse frem. Industrialisering fører til nye samfunnsklasser og større mobilitet. Skyggesider som fattigdom og maktmisbruk inspirerer kunstnere og forfattere til å bryte med romantikken og få fram det realistiske. Realismen vokser altså frem.

Europa opplever en gullalder når det kommer til litteratur og kunst. Honore de Balzac skriver Far Goriot, Emile Zola skrev tekster som var viktige for liberaliseringen av Frankriket, Charles Dickens skriver blant annet Oliver Twist og Fjodor Dostojevski utdyper menneskets psykologi.

Det dukker også opp et skille mellom realismen og naturalismen. Likhetene mellom disse er at begge kritiserer samfunnet, er opptatt av å skildre en kritisk virkelighet og avslører nød, undertrykkelse og urettferdighet. Det som gjorde dem forskjellig var at realistene var optimistiske og opptatt av at menneskene hadde muligheten til å forandre sitt eget liv og samfunnet, mens naturalistene ikke var like possitive. Norske realistiske forfattere var Collett, Ibsen, Bjørsnon og Kielland. De brukte litteraturen som et våpen i kampen mot nød og ulikhet. Naturalistiske forfattere var Skram, Lie og Garborg. Disse var mer pessimistiske og mente at menneskenes skjebne var bestemt av arv og miljø.

I 1875 ble teaterstykket Fallit laget av Bjørnstjerne Bjørnson og det moderne gjennombruddet braker løs for fullt i Norge. Dette var et realistisk teaterstykke som kritiserte dårlig forretningsmoral og startet debatt i samfunnet. Norge ble med dette ledet inn i en ny periode, nemlig realismen.

Kilder:

Jeg har satt op kildene jeg har brukt isom koblinger i teksten. I tillegg til disse kildene brkte jeg lærerboka "Grip Teksten" for vg3 av Aschehoug forlagg.

Det moderne prosjektet - hvem mente hva?

Det moderne prosjektet forklares i lærerboka ”Grip teksten” som modernitet, hvor viktige kjennetegn er troen på framskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Jeg tenker at dette begrepet beskriver en tid hvor samfunnet opplevde mange forandringer, gjennom blant annet den franske revolusjonen og den industrielle revolusjonen, og at dette skapte et nytt og mer moderne samfunn. Begrepet kan være lettere å forstå om man også ser på ideene til sentrale personer fra denne tiden.

John Locke var en engelsk filosof som levde fra 1632-1704. Han sies å være en av grunnleggerne bak det moderne prosjektet fordi han filosoferte over viktige, eksistensielle og sentrale spørsmål. Et eksempel på dette er: ”Hvordan får menneskene tanker og ideer og hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskap om.” Dette dannet et grunnlag for hans videre tanker om empirismen, som betyr at man får kunnskap gjennom egne erfaringer og sansing. Kort og greit kan man si at han var en banebryter for opplysningstidens tanker om menneskerettigheter, folkesuverenitet og maktfordeling(kilde 1).

Jean- Jacque Rousseau levde fra 1712 til 1778 og var bosatt i Frankriket i store deler av sitt liv. Ideene hans gikk ut på folkesuverenitet og folkestyre, som også var veldig sentralt i den franske revolusjonen. I tillegg er han kjent for sine tanker om naturtilstanden. Han sa: ”Mennesket er født fritt, men overalt er det lenker.” Med dette mente han at menneskene opprinnelig var født helt frie, men at det moderne samfunnet hadde lagd ulikhet, ufrihet og elendighet, som dro menneskene bort fra den naturlige tilstanden. Han så denne naturtilstanden som det ideelle og beste for menneskene, men som moderniteten hadde ødelagt.(kilde 2)

François Voltaire levde fra 1694 til 1778 og var en fransk historiker, filosof og forfatter. Han er mest kjent for å være en sentral person i kampen for ytringsfriheten. Han angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger, og kjempet for rettssikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev også mange artikler for Encyklopedien, som regnes for å være opplysningstidens kjennetegn, og han var en tilhenger av deismen.

Dennis Diderot var en fransk filosof og forfatter som levde fra 1713 til 1784. Sammen med Jean d’Alembert lagde de Encyklopedien, hvor kjente skribenter var med på å samle kunnskap, fakta og viten og spre opplysningstidens tanker. Han var i tillegg en viktig person når det gjaldt kampen mot religiøs overtro. I arbeidet sitt møtte han mye motstand fra den franske staten, men Encyklopedien var livsverket hans og han ville nå mange mennesker, tross all motstanden.

Ludvig Holberg levde fra 1684 til 1754, var født i Bergen og regnes for å være Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sterkt preget av opplysningstidens tanker ved å fremme læren om kunnskap, viten og fornuft. Gjennom de litterære verkene hans kan man lære mye om hans tanker. Verkene Peder Paars (1719-1720) og Niels Klims underjordiske Rejse (1741) er de mest kjente verkene hans som kritiserer samfunnet på en indirekte, fantasifull og ironisk måte.

Henrik Wergeland levde fra 1808 til 1845 og var født i Kristiansand. Han er kjent for å ha gjort og skrevet mye både når det gjelder språkdebatten og politiske spørmsål, men det meste av hans arbeid utførte han i toleransens og religionsfrihetens ånd. (kilde 1) Han kjempet for å få fjernet jødeparagrafen i den norske grunnloven, folkeopplysning, arbeidsklassens rettigheter og venstreromantikken.

Charles Darwin levde fra 1809 til 1882 og var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for sin bok Om artenes opprinnelse fra 1859. Her beskrev han den berømte evolusjonsteorien, som avvek veldig fra bibelens lære, fordi den sa at mennesker og dyr har i løpet av tiden endret seg etter prinsippet om at den sterkeste og mest levedyktige overlever(kilde1). Han var altså en viktig forsker som kom med viten som vek fra det man hadde lært før opplysningstiden.

Ved å ha lest dette håper jeg at du skjønner mer av hva ”det moderne prosjektet” er. Kort sagt kan man si at en rekke nye og avvikende tanker ble presentert i denne tiden. Vitenskap, opplysning, kunnskap, menneskerettigheter, rettsikkerhet, folkesuverenitet og fornuften ble her lagt stor betydning. Det er i denne tiden at tanker og systemer som vi baserer vårt samfunn på i dag ble oppfunnet.

Kilder:
Jeg har skrevet opp koblinger til de forskjellige internettsidene jeg har brukt i teksten.
I tillegg til dette har jeg brukt mye som jeg har lært fra å lese det disse kildene skriver om temaet:
Kilde1: Grip teksten, lærerbok i norsk vg3, Aschehoug
Kilde 2: Mennesker i tid 2, lærerbok i historie vg3, Cappelen

Språkdebatt

Vi skal ha en språkdebatt i klassen hvor vi diskuterer språkstriden som var i Norge på 1800-1900 tallet.

Jeg er Ivar Aasen, nynorskens "far."

Jeg mener at vi må lage et nytt norsk skriftsspråk basert på dialektene i bygdene i Norge. Her har jeg satt meg inn i de forskjellige dialektene og tatt elementer fra hver dialekt. Dette har da til slutt blitt Landsmålet, som jeg mener er det riktige skriftspråket for Norge.

Grunnen til at jeg vil vi skal ha Landsmål som skriftspråk i Norge er at det vil være et grunnlag for den norske identiteten. Vi har lenge vært styrt av andre land og når vi endelig har blitt selvstendige må vi danne vår egen identitet. Språk er nemlig en veldig viktig del av et lands identitet! Ved å ta utgangspunktet i dialektene, som har vært minst mulig påvirket av dansk, og lage et helt nytt skriftspråk, kan vi kutte alle bånd til de tidligere herskemaktene her i landet.

I motsetning til min hovedmotstander, Knud Knudsen, vil jeg la det nye Landsmålet tre i kraft med en gang. Jeg mener at det er lettere å ha et fastsatt skriftsspråk som man kan si er norsk. Hvis vi skal bruke gradvishetens veg som Knudsen vil, vil man ha for få retningslinjer å følge og språket kan få en mer uventet utvikling. Man kan altså ikke vite hvordan former, ord og grammatikk man skal bruke. Språket vil da stadig være i forandring siden det er mange mennesker som er engasjert i språkdebatten. Ved å bruke Landsmålet får man er fastsatt og bestemt skriftsspråk, som vil være lettere å lære seg og forholde seg til i lengden. Derfor mener jeg at Landsmålet vil gi mer stabile forhold i skriftsspråket i tiden fremover.

Selvfølgelig, som Knudsen sier, er det jo mange som ikke snakker dialektene og som heller snakker ”bymål,” men det er også mange som snakker dialekter. Når man da skal ta valget mellom å bruke bymål eller dialekter til grunne står jeg sterkt og klart for at dialektene skal bli valget. Det er bøndene som representerer det som er ekte norsk og som vi burde være stolte av og bringe fram.

Mitt første innlegg - Særemnet

Da skriver jeg det første innlegget mitt her! Det er litt merkelig å skrive her, men jeg tenker jeg bare hiver meg ut i det.=)

Den første oppgaven vi fikk var å skrive et innlegg her om hva vi vil skrive om på særoppgaven. Dette er en stor oppgave i norsk hvor vi skal velge et tema som vi skal presentere muntlig og i tillegg levere inn en skriftlig tekst om.

Selv er jeg ikke helt sikker på hva jeg vil skrive om. Eller kanskje jeg vet sånn ca hva, men ikke helt hvordan. Jeg er interessert i teater og kultur og tenkte derfor at det ville vært lærerikt å skrive om noe innenfor dette. Drama er jo en litterær sjanger som er en av de viktigste kildene til kultur.

Det jeg har tenkt på er å skrive om noe hvor jeg tar utgangspunkt i Det Norske Teateret i Oslo. Dette teateret er viktig, spesielt fordi det har en sentral plass i norsk historie, men også i norsk kultur. Kjente skuespillere som Harald Heide Steen jr. og Ane Dahl Torp har vært/er skuespillere ved Det Norske Teateret. Ved å velge dette kan jeg skrive om teaterets rolle i språkdebatten mellom nynorsk og bokmål, teaterets rolle som kulturformidler, teateret som en samfunnskritisk institusjon og også teaterets rolle i å fremme nynorsk i storbyen Oslo.

Jeg finner altså mye å skrive om når det gjelder dette temaet, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil/kan skrive om. Det er kanskje et litt spesielt tema, som er vanskeligere å tilpasse norskfaget. Jeg får snakke med læreren min og høre hva hun sier! Håper jeg finner ut av det! =)

Dett vart dett =)