I begynnelsen av sitt forfatterskap skrev Ibsen nasjonalromantiske verk som passet tiden han levde i. Dette ser vi i verkene "Inger til Østraat" 1855, "Hærmændene på Helgeland" 1858 og "Kongs-Emnerne" 1863. Disse verkene ble tatt godt imot av publikumet i Norge og gjorde hans navn kjent.
Neste fase innledes med Ibsens første reise til utlandet. I denne fasen skriver han de kjente ideverkene "Brand" 1866, "Peer Gynt" 1867 og "Kejser og Galileer" 1873. Disse verkene gjorde et opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker.
Selv om den tidligere fasen av Ibsens forfatterskap ledet til mange gode verk fra hans side, var det den neste fasen som kom til å bli Ibsens høydepunkt litterært. Denne fasen innledes i 1879 med "Et Dukkehjem." Nå frigjorde Ibsen seg fra komediens sjangerkrav og hans litterære karriere ble realistisk. Verkene han skrev i denne fasen er "Gjengangere" 1881, "En Folkefiende" 1882 og "Vildanden" 1884. Som du kanskje også skjønner selv er det i denne perioden Ibsen markerer seg i både Norge og verden.
Den siste fasen i Ibsens diktning innledes med "Rosmerholm" 1886 og "Fruen Fra Havet" 1888. Her blir tekstene hans mer psykologiske og drømmeaktige og det kan være vanskelig å skille virkelighet fra fantasi. Denne fasen av Ibsens diktning er ikke så veldig kjent i dag.
"Ibsens forfatterskap"
Kilder:
Jeg har basert hele dette innlegget på denne linken her: http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html. Dette fordi jeg føler at den hadde relevant fakta om fasene av Ibsens forfatterskap. I tillegg har jeg satt opp andre relevante koblinger i teksten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar