Det moderne gjennombruddet gjaldt litteratur og kultur i de europeiske landene fra ca 1850-1890. I denne perioden går gamle tradisjoner og sosial stabilitet i oppløsning og det moderne samfunnet begynner å vokse frem. Industrialisering fører til nye samfunnsklasser og større mobilitet. Skyggesider som fattigdom og maktmisbruk inspirerer kunstnere og forfattere til å bryte med romantikken og få fram det realistiske. Realismen vokser altså frem.
Europa opplever en gullalder når det kommer til litteratur og kunst. Honore de Balzac skriver Far Goriot, Emile Zola skrev tekster som var viktige for liberaliseringen av Frankriket, Charles Dickens skriver blant annet Oliver Twist og Fjodor Dostojevski utdyper menneskets psykologi.
Det dukker også opp et skille mellom realismen og naturalismen. Likhetene mellom disse er at begge kritiserer samfunnet, er opptatt av å skildre en kritisk virkelighet og avslører nød, undertrykkelse og urettferdighet. Det som gjorde dem forskjellig var at realistene var optimistiske og opptatt av at menneskene hadde muligheten til å forandre sitt eget liv og samfunnet, mens naturalistene ikke var like possitive. Norske realistiske forfattere var Collett, Ibsen, Bjørsnon og Kielland. De brukte litteraturen som et våpen i kampen mot nød og ulikhet. Naturalistiske forfattere var Skram, Lie og Garborg. Disse var mer pessimistiske og mente at menneskenes skjebne var bestemt av arv og miljø.
I 1875 ble teaterstykket Fallit laget av Bjørnstjerne Bjørnson og det moderne gjennombruddet braker løs for fullt i Norge. Dette var et realistisk teaterstykke som kritiserte dårlig forretningsmoral og startet debatt i samfunnet. Norge ble med dette ledet inn i en ny periode, nemlig realismen.
Europa opplever en gullalder når det kommer til litteratur og kunst. Honore de Balzac skriver Far Goriot, Emile Zola skrev tekster som var viktige for liberaliseringen av Frankriket, Charles Dickens skriver blant annet Oliver Twist og Fjodor Dostojevski utdyper menneskets psykologi.
Det dukker også opp et skille mellom realismen og naturalismen. Likhetene mellom disse er at begge kritiserer samfunnet, er opptatt av å skildre en kritisk virkelighet og avslører nød, undertrykkelse og urettferdighet. Det som gjorde dem forskjellig var at realistene var optimistiske og opptatt av at menneskene hadde muligheten til å forandre sitt eget liv og samfunnet, mens naturalistene ikke var like possitive. Norske realistiske forfattere var Collett, Ibsen, Bjørsnon og Kielland. De brukte litteraturen som et våpen i kampen mot nød og ulikhet. Naturalistiske forfattere var Skram, Lie og Garborg. Disse var mer pessimistiske og mente at menneskenes skjebne var bestemt av arv og miljø.
I 1875 ble teaterstykket Fallit laget av Bjørnstjerne Bjørnson og det moderne gjennombruddet braker løs for fullt i Norge. Dette var et realistisk teaterstykke som kritiserte dårlig forretningsmoral og startet debatt i samfunnet. Norge ble med dette ledet inn i en ny periode, nemlig realismen.
Kilder:
Jeg har satt op kildene jeg har brukt isom koblinger i teksten. I tillegg til disse kildene brkte jeg lærerboka "Grip Teksten" for vg3 av Aschehoug forlagg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar