Alexander Kielland

Aleksander Kielland levde fra 1849-1906. Han vokste opp i en rik handelsfamilie i Stavanger og gikk der på katedralskolen. I hans diktningsperiode ser vi at han bruker ting fra sin oppvekst og sin stand kritisk. Kielland skrev både prosa, skuespill og essay, men er mest kjent for novellene og romanene sine. Hans skrivemåte hadde en tydelig tendens av skarphet, men var samtidig elegant. I tillegg brukte Kielland mye kontraster, ironi og satire.


Kielland angrep blant annet skolen, kirken, embetsstanden og snuskete foretningsmoral. Han var opptatt av å skape et bedre samfunn og startet derfor ofte samfunnsdebatt om dårlige sider ved samfunnet. Dette fikk han også mye kritikk for og mange så på han som så radikal at han var en fare for lov og orden.

En av de mest kjente romanene hans er Gift (1833). Her kritiserer han skolen og det de lærer barna; han beskriver alt det som kommer fra skolen som gift. Andre viktige verk som Kielland har skrevet er German & Worse (1880), Skipper Worse (1882), Foruna (1884) og Sankt Hans Fest (1887).

I novellen Ballstemning beskriver Kielland klasseforskjellene i Paris. Her forteller han om en fattig jente, som giftet seg med en rik mann og derfor opplevde å være en del av to forskjellige klasser. Han bruker store kontraster og en ulmende stemning for å få fram de faktiske forholdene og gi samfunnet et kritisk blikk. Jenta skjønner til slutt forskjellene som er i samfunnet og føler urettferdigheten. Kielland bruker sin "skarpe pen" ved å framstille greven som dum og enkel, noe som kan tolkes som en beskrivelse av hele overklassen.


På grunn av Kiellands radikalisme fikk han etter ca 10 år så mye kritikk at han gav opp skrivingen. Partiet Venstre nektet han også dikterlønn, og da fikk han en ”matt følelse.” De som tidligere hadde støttet han, gikk nå imot han og dette gjorde at han mistet håpet og lysten til å skrive for å forandre noe. Derfor sluttet han og ble heller borgemester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal. (kilde1)



Kilder

Jeg har skrevet opp kilder som koblinger i teksten.

Kilde1 = Lærerboka "Grip Teksten" for vg3 av Aschehough forlagg.

Bjørstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson levde fra 1832-1910. Han blir karakterisert som en mann med dristige og moderne tanker, noe som utspeiler seg i hans liv og dikning gjennom femti år. (Kilde 1)

Bjørnson vokste opp i Romsdalen som prestesønn. Han likte ikke å gå på skolen og strøk i mange teoretiske fag. I stedet var han en sterk og god taler.

Bjørnsons litterære karriere forandret seg med tiden. Helt i begynnelsen skrev han historiske og nasjonalromantiske verk basert på arven fra middelalderen. Her var de norske kongene og bondehistoriene sentrale og viktige. Eksempler på hans verk fra denne tiden er: Synnøve Solbakken (1857) og Kong Sverre (1861). I disse fortellingene idylliserte Bjørnson lite; han tok opp viktige temaer som tidligere ikke hadde fått plass i litteraturen. I tillegg brukte han bøndenes talemål i verkene sine, slik at det skulle bli lettere for alle å forstå de.

Men i 1875 skjedde det en forandring. Bjørnson skrev to skuespill; Redaktøren og En Fallitt. I Redaktøren kritiserte Bjørnson personforfølgelse i konservative aviser, mens i En Fallit ble dårlig forretningsmoral skildret. (kilde 1) Det er her hans moderne gjennombrudd starter. Han begynner å sette forkjellige samfunnstemaer til debatt ved å kritisere dem. Bjørnson starter her den realistiske samtidsdiktningen i Norge, hvor flere diktere følger hans spor. (kilde 1)

Bjørnson hadde også stor innflytelse på andre diktere. Både Skram, Kielland og Ibsen tok i mot litterære råd, økonomisk hjelp og gjennomlesning av verkene sine fra Bjørnson. Dette kan man blandt annet se gjennom gjentatt brevveksling mellom disse forfatterne og forfatterenes takknemmelighet ovnfor Bjørnson

Bjørnson var en engasjert samfunnstaler som folk likte, han var sentral i dannelsen av partiet venstre og han kritiserte i tillegg kristendommen for ulogisk tenkning. Alt dette utspeiler seg i hans diktning, men også i diktningen til de andre forfatterne i Norge. Bjørnson var en realist og skrev for å forandre, og det gjorde han også.





Kilder:

Jeg har skrevet opp en del internettsider som koblinger i teksten.

Kilde 1 = Lærerboka "Grip Teksten" for norsk vg3 av Aschehoug forlagg.

Det moderne gjennombruddet - Realismen

Det moderne gjennombruddet gjaldt litteratur og kultur i de europeiske landene fra ca 1850-1890. I denne perioden går gamle tradisjoner og sosial stabilitet i oppløsning og det moderne samfunnet begynner å vokse frem. Industrialisering fører til nye samfunnsklasser og større mobilitet. Skyggesider som fattigdom og maktmisbruk inspirerer kunstnere og forfattere til å bryte med romantikken og få fram det realistiske. Realismen vokser altså frem.

Europa opplever en gullalder når det kommer til litteratur og kunst. Honore de Balzac skriver Far Goriot, Emile Zola skrev tekster som var viktige for liberaliseringen av Frankriket, Charles Dickens skriver blant annet Oliver Twist og Fjodor Dostojevski utdyper menneskets psykologi.

Det dukker også opp et skille mellom realismen og naturalismen. Likhetene mellom disse er at begge kritiserer samfunnet, er opptatt av å skildre en kritisk virkelighet og avslører nød, undertrykkelse og urettferdighet. Det som gjorde dem forskjellig var at realistene var optimistiske og opptatt av at menneskene hadde muligheten til å forandre sitt eget liv og samfunnet, mens naturalistene ikke var like possitive. Norske realistiske forfattere var Collett, Ibsen, Bjørsnon og Kielland. De brukte litteraturen som et våpen i kampen mot nød og ulikhet. Naturalistiske forfattere var Skram, Lie og Garborg. Disse var mer pessimistiske og mente at menneskenes skjebne var bestemt av arv og miljø.

I 1875 ble teaterstykket Fallit laget av Bjørnstjerne Bjørnson og det moderne gjennombruddet braker løs for fullt i Norge. Dette var et realistisk teaterstykke som kritiserte dårlig forretningsmoral og startet debatt i samfunnet. Norge ble med dette ledet inn i en ny periode, nemlig realismen.

Kilder:

Jeg har satt op kildene jeg har brukt isom koblinger i teksten. I tillegg til disse kildene brkte jeg lærerboka "Grip Teksten" for vg3 av Aschehoug forlagg.

Det moderne prosjektet - hvem mente hva?

Det moderne prosjektet forklares i lærerboka ”Grip teksten” som modernitet, hvor viktige kjennetegn er troen på framskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Jeg tenker at dette begrepet beskriver en tid hvor samfunnet opplevde mange forandringer, gjennom blant annet den franske revolusjonen og den industrielle revolusjonen, og at dette skapte et nytt og mer moderne samfunn. Begrepet kan være lettere å forstå om man også ser på ideene til sentrale personer fra denne tiden.

John Locke var en engelsk filosof som levde fra 1632-1704. Han sies å være en av grunnleggerne bak det moderne prosjektet fordi han filosoferte over viktige, eksistensielle og sentrale spørsmål. Et eksempel på dette er: ”Hvordan får menneskene tanker og ideer og hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskap om.” Dette dannet et grunnlag for hans videre tanker om empirismen, som betyr at man får kunnskap gjennom egne erfaringer og sansing. Kort og greit kan man si at han var en banebryter for opplysningstidens tanker om menneskerettigheter, folkesuverenitet og maktfordeling(kilde 1).

Jean- Jacque Rousseau levde fra 1712 til 1778 og var bosatt i Frankriket i store deler av sitt liv. Ideene hans gikk ut på folkesuverenitet og folkestyre, som også var veldig sentralt i den franske revolusjonen. I tillegg er han kjent for sine tanker om naturtilstanden. Han sa: ”Mennesket er født fritt, men overalt er det lenker.” Med dette mente han at menneskene opprinnelig var født helt frie, men at det moderne samfunnet hadde lagd ulikhet, ufrihet og elendighet, som dro menneskene bort fra den naturlige tilstanden. Han så denne naturtilstanden som det ideelle og beste for menneskene, men som moderniteten hadde ødelagt.(kilde 2)

François Voltaire levde fra 1694 til 1778 og var en fransk historiker, filosof og forfatter. Han er mest kjent for å være en sentral person i kampen for ytringsfriheten. Han angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger, og kjempet for rettssikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev også mange artikler for Encyklopedien, som regnes for å være opplysningstidens kjennetegn, og han var en tilhenger av deismen.

Dennis Diderot var en fransk filosof og forfatter som levde fra 1713 til 1784. Sammen med Jean d’Alembert lagde de Encyklopedien, hvor kjente skribenter var med på å samle kunnskap, fakta og viten og spre opplysningstidens tanker. Han var i tillegg en viktig person når det gjaldt kampen mot religiøs overtro. I arbeidet sitt møtte han mye motstand fra den franske staten, men Encyklopedien var livsverket hans og han ville nå mange mennesker, tross all motstanden.

Ludvig Holberg levde fra 1684 til 1754, var født i Bergen og regnes for å være Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sterkt preget av opplysningstidens tanker ved å fremme læren om kunnskap, viten og fornuft. Gjennom de litterære verkene hans kan man lære mye om hans tanker. Verkene Peder Paars (1719-1720) og Niels Klims underjordiske Rejse (1741) er de mest kjente verkene hans som kritiserer samfunnet på en indirekte, fantasifull og ironisk måte.

Henrik Wergeland levde fra 1808 til 1845 og var født i Kristiansand. Han er kjent for å ha gjort og skrevet mye både når det gjelder språkdebatten og politiske spørmsål, men det meste av hans arbeid utførte han i toleransens og religionsfrihetens ånd. (kilde 1) Han kjempet for å få fjernet jødeparagrafen i den norske grunnloven, folkeopplysning, arbeidsklassens rettigheter og venstreromantikken.

Charles Darwin levde fra 1809 til 1882 og var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for sin bok Om artenes opprinnelse fra 1859. Her beskrev han den berømte evolusjonsteorien, som avvek veldig fra bibelens lære, fordi den sa at mennesker og dyr har i løpet av tiden endret seg etter prinsippet om at den sterkeste og mest levedyktige overlever(kilde1). Han var altså en viktig forsker som kom med viten som vek fra det man hadde lært før opplysningstiden.

Ved å ha lest dette håper jeg at du skjønner mer av hva ”det moderne prosjektet” er. Kort sagt kan man si at en rekke nye og avvikende tanker ble presentert i denne tiden. Vitenskap, opplysning, kunnskap, menneskerettigheter, rettsikkerhet, folkesuverenitet og fornuften ble her lagt stor betydning. Det er i denne tiden at tanker og systemer som vi baserer vårt samfunn på i dag ble oppfunnet.

Kilder:
Jeg har skrevet opp koblinger til de forskjellige internettsidene jeg har brukt i teksten.
I tillegg til dette har jeg brukt mye som jeg har lært fra å lese det disse kildene skriver om temaet:
Kilde1: Grip teksten, lærerbok i norsk vg3, Aschehoug
Kilde 2: Mennesker i tid 2, lærerbok i historie vg3, Cappelen