Dagen dedikert til Hamsun

Forrige fagdag i norsk dedikerte vi hele dagen til Knut Hamsun fordi han i år har 150-års jubileum. Først møtte vi opp på skolen til vanlig tid. Da leste vi først litt i lærerboka (Grip Teksten) om livet hans og hans viktigste verker, osv. Deretter leste vi noen av verkene hans og snakket om disse. Vi leste: ”Livets Røst,” ”En Ærkeskjælm, ” ”Om hundrede år er allting glemt” og ”En ganske alminnelig flue av middels størrelse.

Disse verkene er kanskje ikke blant hans mest kjente verker, men vi leste dem for en grunn. Vi fikk nemlig avspasere de siste timene av fagdagen mot at vi dro og så ”Hamsuns gate” på Nationaltheatret. Dette stykket drar oss med på en reise igjennom 11 av Hamsuns noveller og dikt, hvor blant annet de verkene som er nevnt over var med. Novellen ”En Ærkeskjælm” lager den røde tråden igjennom stykket.

Jeg vil selv si at jeg likte dette stykket. Skuespillerne hadde mye energi, og selv om de bare var tre stykker + musikk ansvarlig, gav de oss et stykke med god kvalitet. Stykket inneholdt en god del humor og musikk, som var et pluss. Jeg føler også at jeg forstod de tekstene vi hadde lest i timen bedre etter å ha sett de blitt dramatisert. Work shopen som tilhørte stykket var jeg ikke like fornøyd med. Den var for vag og litt kjedelig fordi det bare var regissøren som snakket om stykket. Det han sa var jo i for seg interessant, men det ble likevel litt kjedelig.

Noe som er viktig å nevne angående dette stykket er tittelen. Regissøren valgte å kalle stykket ”Hamsuns Gate” fordi det er en debatt i samfunnet i dag om hvorvidt man burde oppkalle en gate etter Hamsun. Det er enda mange som er i mot dette i og med at Hamsun sympatiserte med Hitler før, under og etter krigen. I 1949 ble han dømt for landssvik og han og hans familie gikk ”konkurs” på grunn av dette. Derfor er det enda mange som mener at vi ikke kan gi Hamsun, som av disse blir sett på som en nazist, en slik ære å få oppkalt en gate etter seg. Regissøren, Yngve Sundvor, sier til dette at han mener Hamsun allerede har fått sin straff for disse handlingene. Han ble dømt i retten og har i ettertiden blitt ”straffet” enda mer igjennom negative holdninger og ord i mot han. Sundvor mener at vi nå må si oss ferdig med avstraffingen av han og gi han en ny sjanse, slik som man gjør med de fleste straffedømte. Hamsun bør i stedet bli beæret for sin fantastiske litteratur og det preget han har satt på forfattere og ettertiden.

For å fortelle litt om Hamsun vil jeg først si at han levde fra 1859-1952 og regnes som en veldig suksessfull nyromantisk forfatter i Norge. Han levde altså et langt liv hvor han skrev litteratur igjennom flere epoker. Han skrev romaner, lyrikk, noveller og artikler. Tidlig i sin karriere, i 1891, reiste han rundt med et foredrag hvor han kritiserte norsk litteratur og realismens forfattere, spesielt Ibsen. Han mente at disse forfatterne alltid beskrev stereotyper i stedet for levende mennesker med et ekte sjelsliv.

I forbindelse med foredragene sine hadde han skrevet boken ”Sult” (1890) som regnes som å være vår største og mest epokegjørende roman som skilte seg veldig ut fra datidens litteratur. Hamsun beskrev nemlig individets psykologi og gav leserne en dyp beskrivelse av sjelslivet til menneskene han skrev om. Temaet er fremmedfølelsen og angst for storbyen, og hele romanen blir fortalt i jeg-form. Den sulten som blir beskrevet i denne boken har inspirert mange og boken blir også lest den dag i dag.

Som sagt tidligere inspirerte Hamsun mange forfattere med den moderne og spesielle typen han skrev på og han fikk i tillegg Nobels Litteraturpris i 1920, hovedsakelig for ”Markens Grøde.” Boken ”Pan” fra 1894 var også en stor suksess for Hamsun.

Kilder: Lærerboken "Grip Teksten" + internettsider som er markert i teksten.