70-tallet

I sist norsktime var temaet 70-tallet. Læreren vår hadde et lite foredrag og vi så filmen "Gymnaslærer Pedersen."

Her er traileren til filmen:


Jeg kan ikke si at jeg syntes filmen var spesielt bra, men den viste i hvert fall til tider hvordan det norske samfunnet var på 70-tallet.

70-tallet blir ofte kalt de røde 70-årene. Denne perioden var preget av ungdomsopprør og kvinneopprør knyttet opp til sosialrealismen. Grunnene til dette var den kalde krigen, atomtrusselen, Vietnam-krigen, velstandsutviklingen, hippie-bevegelsen, studentopprør 1968 og politisk engasjement.

Kvinnene kjempet også for sine rettigheter i denne perioden. Kvinnelitteraturen utviklet seg også og de kvinnelige forfatterne skrev ofte budskap om kvinnenes rettigheter.

Akp-ml var også veldig sentralt i Norge på 70-tallet. Dette partiet kjempet for kommunismen i Norge og Dag Solstad skrev romaner om dette, blant annet boken "Gymnaslærer Pedersen," som filmen er basert på.


Kilder:
- Presentasjon av læreren i timen + de internettsidene som er lagt til i koblinger

Særemne = levert

På søndag leverte jeg særemnet! Det var veldig deilig å bli ferdig med den nå og levere den. Man får en sterk lettelsefølelse =)

Jeg har jobbet hardt og mye med oppgaven, og håper læreren liker den også! Men så lenge jeg er fornøyd selv, så er det bra nok, og da er det ikke mer jeg kan gjøre =)

Vi håper det beste =)

Lyrikk fra 1900-1950

Vi har også studert lyrikk fra 1900-1950 i norsken. Dette er et lite kapittel i boka, så dette innlegget blir nok ikke for langt! =)

Sentrallyrikk er dikt som bygger på den tradisjonelle formen og har temaer om kjærlighet, livet, døden, lengselen, sorgen og glede. Mange lyrikere fra denne perioden skrev sentrallyrisk. Nå skal jeg fortelle om noen:

Olaf Bull(1889-1933). Han vokste opp i fattige kår i Oslo. Han skrev ofte om eksistensielle spørsmål om livet, kjærligheten, evigheten og døden. Et av hans mest kjente dikt er Metope.






Herman Wildenvey (1885-1959) var en svært populær dikter blant folket. Dette fordi han skrev ukompliserte og possitivte dikt som folk likte. Diktet "Disse Vers" er et kjent dikt av han

Rudolf Nilsen(1901-1929) "Storby-natt" er at av hans mest kjente dikt. Nilsen hadde en forskjærlighet for byen og arbeiderne og skrev derfor mange dikt for den revolusjonære arbeiderbevegelsen.

I tillegg er Jacob Sande, Halldis Moren Vesaas og Inger Hagerup veldig sentrale diktere fra denne perioden. Spesielt Vesaas og Hagerup brukte den tradisjonelle skrivemåten og utviklet den på sin egen måte.

Det er også viktig å nevne krigsdiktningen i Norge som oppstod før og etter andre verdenskrig. Mange norske diktere flyktet til utlandet, men skrev motstandsdikt der i fra. Dette gjorde blant annet Inger Hagerup. I tillegg var sentrale temaer fangeleirene(Odd Nansen), transport av flyktninger(Sigurd Evensmo) og hvorfor folk reagerer ulikt når krigen kommer; noen støtter den mens andre tør å gi motstand(Kåre Holt og Sigurd Hoel).

Her har jeg også brukt lærerboken min i norsk, "Grip Teksten" som kilde.

Kulturradikalismen

1920 årene hadde dreid seg om optimisme og et liv i luksus i store deler av Europa, selv om også mange land enda led etter 1. verdenskrig. Når man så kom til 1930-årene begynte en ny periode. Denne perioden blir kalt kulturradikalismen.

I denne perioden var det sterke konfrontasjoner mellom de konservative og de radikale i litteraturen og samfunnet ellers i Norge. Denne konfrontasjonen uløste mange debatter og har derfor i ettertid blitt kalt "kulturdebatten." Uenighetene dreide seg hovedsakelig om politikk, moral, religion og kultur.

De radikale:

Fra venstre: Helge Krog, Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Disse tre forfatterne blir kalt det radikale trekløveret og var veldig sentrale i debatten. Alle tre ville ha en ny politikk og en ny moral som kunne virke frigjørende på menneskene. Disse "ledet" de radikale.

Sigmund Freud utarbeidet psykoanalysen. Dette førte til stor debatt i samfunnet. I tillegg påvirket han via psykoanalysen skjønnlitteraturen i stor grad når det kom til romaner og noveller som skildret barndom og oppvekst. De radikale var de som brukte psykoanalysen flittig i sine verker.

I tillegg skrev de radikale tisskriftet Mot Dag, var oftest kommunister og kjempet mot nazismen. Andre sentrale personer var: Erling Falk, Nordahl Grieg og Aksel Sandemose. I tillegg protesterte mange radikale imot ortodoks kristendom og var imot forkynnelsen fordi den virket undertrykkende og skapte angst hos folk.

De konservative:

De konservative kjempet i mot den politiske radikalismen og psykoanalysen fordi de mente at den undergravde den kristne tro, det kristne menneskesynet og at de ødela moralen i samfunnet.

Ole Hallesby var en konservativ kristen som stod for noen de sterkeste angrepene mot de radikale. Han er blant annet kjent for å ha anmeldt Øverland for blasfemi.

Andre sentrale konservative personer var Eivind Berggrav, Ronald Fangen, Fredrik Ramm og Henrik Groth. De fleste var antikommunister og motstandere av psykoanalysen. "Vor verden" var deres tidsskrift og de forsvarte kirken og kristne verdier.

Lærerboken skriver i tillegg mer utdypende om Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Nordahl Grieg fra denne perioden. Jeg velger å gjøre som i det siste innlegget; legge ved koblinger til disse forfatterne. Jeg håper at dette innlegget ble litt lettere å lese enn det andre. Jeg har her brukt bilder og skrevet med korte og enkle setninger. Det er jo alltid greit med litt variasjon!

Kilder: Lærerboka "Grip Teksten" Norsk VG2, Aschehoug + koblinger i teksten.

Ny Realisme

Litteraturen fra de første tiårene av 1900-tallet kalles ny realisme. Industrien hadde opplevd en massiv utvikling, ny teknologi var oppfunnet, aviser og ukeblader dukket opp og kvinnene kjempet for å forbedre egne vilkår. Det var også et stort skille mellom gammelt og nytt. Mange mennesker hadde flyttet inn til byene og bidratt til urbanisering, mens det enda bodde mange mennesker på landsbygdene. Dette var noe de nyrealistiske forfatterne ofte skildret.

Den nye realismen som dukket opp på 1900-tallet skilte seg fra realismen fra 1870-årene, som også ble kalt kritisk realisme. Den nye realismen tok heller opp problemstillinger rundt det etiske og moralske, altså vanskelige moralske konflikter som mennesker kan komme opp i. De nyrealistiske forfatterne la vekt på å forklare mennesker, i stedet for å dømme dem. Likevel førte disse forfatterne det realistiske om samfunn og mennesker i en tradisjonell og realistisk form videre.

Noe som også startet den nye realismen er generasjonsskiftet av forfattere i Norge på begynnelsen av 1900 tallet. De kjente og gamle forfatterne Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Skram og Obstfelder, som hadde satt sitt preg på Norge etter 1850, døde nå rekke og tur. Derfor var det nå rom for nye forfattere. De som nå debuterte var Ragnhild Jølsen i 1903, Sigrid Undset i 1907, Johan Falkberget i 1907, Olav Duun i 1908, Oskar Braaten i 1910, Kristofer Uppdal i 1911 og Arnulf Øverland i 1911. På grunn av at disse forfatterne debuterte i løpet av begynnelsen av 1900-tallet blir denne perioden kalt fornyelsen i norsk litteratur.

De fleste nyrealistiske forfatterne skrev romaner, som Sigrid Undsets tre bind om Kristin Lavransdatter og Olav Duuns seks bind om Juvikfolke. Mange brukte blant annet handlinger fra fortiden som et tema(Undset og Falkberget) og andre beskrev arbeiderklassen (Uppdal, Falkberget. Braaten). En typisk romantype som mange forfattere skrev i denne perioden heter "dannelsesromanen." Det vil si at forfatteren beskriver hvordan en person utvikler seg igjennom boka. Det er også viktig å nevne at de nyrealistiske forfatterne vekslet mellom å bruke det tradisjonelle og moderne i skrivingen sin.

Dette var et lite sammendrag av ny realismen som er beskrevet i lærerboken min, Grip Teksten norsk VG3. Jeg vet det er lang og at det inneholder mye stoff, men denne teksten vil hjelpe meg til eksamen. Boken forteller også mer utdypende om mange viktige forfattere fra denne tiden. Jeg velger å sette ved koblinger til disse forfatterne i stedet for å skrive om hver av dem.

Disse forfatterne blir det skrevet mer om i boka: Sigrid Undset, Johan Falkberget, Olav Duun, Kristofer Uppdal, Oskar Braaten, Knut Hamsun, Hjalmar Söderberg, Ivar Lo-Johansson, Vilhelm Moberg, Francis Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway og John Steinbeck.















Triologien om Kristin Lavransdatter skrevet av Sigrid Undset kommer fra den ny realistiske perioden og har i tillegg blitt filmatisert.



Kjennetegn på det moderne: Innholdet er det viktigste kjennetegnet. Troen på framskritt og frigjøring for menneskene er viktig.

Kjennetegn på det tradisjonelle: Formen er det viktigste. Bruker og utvikler de eksisterende uttrykksformene innenfor litteraturen.


Kilder: Lærerboka "Grip teksten" norsk VG3, Aschehoug og koblinger i teksten. PS: På noen forfattere har jeg gitt to forskjellige koblinger, de som er nevnt to ganger i teksten.

Tradisjon og Modernitet

Vi har de tre siste fagdagene i norsk tatt for oss kapittel 4, "Tradisjon og Modernitet - litteratur og kultur fra 1900 til i dag," fra lærerboka "Grip Teksten" norsk VG3. Jeg vil nå skrive tre blogginnlegg hvor jeg forklarer hovedinnholdet fra dette kapittelet. Jeg vil nevne kjennetegn, kjente forfattere og andre sentrale elementer. Dette stoffet kan være veldig sentralt til eksamen og jeg skriver derfor disse innleggene for å forberede meg på eksamen.

På bildene over ser dere eksempler på tradisjon og modernitet! På hvilken måte mener du at disse bildene får fram dette?