Norskprosjekt november-desember

I norsken i dag har vi begynt på et nytt prosjekt som skal framføres i uke 51. Min gruppe består av Gine, Helene, Ina, Ingvild og meg. Vi valgte temaet "norsk film fra 1940 til 1970." Her skal vi ta for oss norsk filmproduksjon, som er sammensatte tekster, fra når den virkelig begynte for fullt i Norge. Vi skal ta fram vitkige filmer og sentrale hendelser, men er ikke helt sikre på hva enda.

Vi har også diskutert hvordan vi vil framføre prosjektet vårt. Etter å ha overveid mange muligheter kom vi fram til at vi ville dramatisere et tv-show som har tema ”norsk film fra 1940-1970.” Her skal Gine og jeg være programledere som presenterer fakta og leder showet. Så skal Ingvild og Ina være filmeksperter som viser forksjellige klipp fra aktuelle filmer og snakker om dem. Helene skal være en vi intervjuer på telefonen som er professor på film. Det Helene sier i dette intervjuet vil vi spille inn fra før av.

Ved å gjøre innleveringen på denne måten får vi oppfylt kriteriene om at det skal være et program, ha variasjon hvor vi bruker forskjellige elementer og vi får en presentasjon som blir publikumstilpasset.

Vi ser fram til å jobbe med dette prosjekter! =)

Den retrospektive metoden

Et viktig kjennetegn på Ibsens skuespill er den retrospektive måten som han brukte i skrivingen sin. Dette vil si at han avslører en intrige som har skjedd i fortiden for å få publikum til å forstå problemet som skjer ”her og nå.” Denne skrivemåten er normal å bruke i realistiske og kritiske samtidsdramaer som dukket opp i realsimen. Man kan for eksempel avsløre løgn, svindel eller hykleri som kommer til å forandre livene til de det gjelder når det blir oppdaget. Selv om Ibsen ikke var den som oppfant den retrospektive skrivemåten er han en av de mest kjente retrospektive forfatterne vi kjenner. Han tok den i bruk i så og si alle skuespillene sine og ”finpusset” metoden til sin egen versjon.

Skuespillet ”Rosmersholm” er et av stykkene hvor Ibsen har brukt den retrospektive skrivemåten. Dette stykket handler om forskjellige menneskeskjebner som blir basert på politiske temaer, mystikk og kriminalitet. Eksempler på den retrospektive skrivemåten kan man se i måten stykket er satt opp på. Publikum får presentert handlinger og hendelser igjennom det rollene i stykket sier. Det avsløres også flere hemmeligheter og mysterier som er viktige for handlingen videre.

Et eksempel på dette er i begynnelsen av første akt hvor Madam Helset og Rebekka har en samtale. I det de prater ser de presen utenfor vinduet. Et utklipp fra deres samtale:

Madam Helseth. Våger han sig over kloppen?

Rebekka. Det er det, jeg vil se. (lidt efter.) Nej. Han vender om. Går ovenom idag også. (går fra vinduet.) Lang omvej.

Madam Helseth. Herregud, ja. Det må vel falde tungt for pa- storen at træ' over den kloppen. Der, hvor sligt noget er sket, der

Rebekka (lægger hækletøjet sammen). De hænger længe ved sine døde her på Ros- mersholm.

Man skjønner altså at disse personene gir hint om noe som har skjedd før, som er viktig for det som skjer i teaterstykket.

Fra oppsettingen av Rosmersholm på Nationaltheateret 2008

-->

Kilder er skrevet opps om koblinger i teksten. I tillegg har jeg brukt lærerboka i norsk for v.g.3, "Grip teksten," Aschehough

Fasene i Ibsens forfatterskap

Som jeg nevnte i innlegget under deler man ofte Ibsens forfatterskap i forskjellige faser. Jeg skal nå fortelle litt om disse fasene.

I begynnelsen av sitt forfatterskap skrev Ibsen nasjonalromantiske verk som passet tiden han levde i. Dette ser vi i verkene "Inger til Østraat" 1855, "Hærmændene på Helgeland" 1858 og "Kongs-Emnerne" 1863. Disse verkene ble tatt godt imot av publikumet i Norge og gjorde hans navn kjent.

Neste fase innledes med Ibsens første reise til utlandet. I denne fasen skriver han de kjente ideverkene "Brand" 1866, "Peer Gynt" 1867 og "Kejser og Galileer" 1873. Disse verkene gjorde et opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker.

Selv om den tidligere fasen av Ibsens forfatterskap ledet til mange gode verk fra hans side, var det den neste fasen som kom til å bli Ibsens høydepunkt litterært. Denne fasen innledes i 1879 med "Et Dukkehjem." Nå frigjorde Ibsen seg fra komediens sjangerkrav og hans litterære karriere ble realistisk. Verkene han skrev i denne fasen er "Gjengangere" 1881, "En Folkefiende" 1882 og "Vildanden" 1884. Som du kanskje også skjønner selv er det i denne perioden Ibsen markerer seg i både Norge og verden.

Den siste fasen i Ibsens diktning innledes med "Rosmerholm" 1886 og "Fruen Fra Havet" 1888. Her blir tekstene hans mer psykologiske og drømmeaktige og det kan være vanskelig å skille virkelighet fra fantasi. Denne fasen av Ibsens diktning er ikke så veldig kjent i dag.

"Ibsens forfatterskap"

Kilder:
Jeg har basert hele dette innlegget på denne linken her: http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html. Dette fordi jeg føler at den hadde relevant fakta om fasene av Ibsens forfatterskap. I tillegg har jeg satt opp andre relevante koblinger i teksten.

Henrik Ibsen

20 mars 1828 ble Henrik Ibsen født i Skien og han døde den 23. mars 1906 i Kristiania. Ibsen er først og fremst kjent over hele verden for sine moderne, samfunnskritiske og tankevekkende verk, og det sies at hans teaterstykker er blant de mest spilte i verden i dag. Videre var han også en veldig sentral person når det kommer til det moderne gjennombruddet i Norge.



Ibsens oppvekst og liv preget hans verk. Han ble blant annet karakterisert som en innadvent og mutt mann som også kunne virke menneskefiendtlig. (kilde 1) Dette kan ha bakgrunn i at Ibsen var et innestengt barn som var mye for seg selv og at han videre opplevde mye motgang i livet sitt. Vi kan også se dette i en av Ibsens taler hvor han sa ” Å dikte er å se.” Han satte seg dypt inn i temaene han skrev om og følte selv alle følelsene han beskrev. Dette og hans inspirasjonskilder er det som gjør Ibsens verk spesielle.

Selv om Ibsen fra ung alder skrev mange verk ble hans mest kjente verk skrevet i hans mer eldre dager. Han hadde nemlig en lengre periode lidd økonomisk og også kunstnerisk. Derfor reiste han til utlandet på stipend og pengestøtte fra Bjørnson i 1864 for å få ny inspirasjon og vekke hans litteratur til live igjen. Dette endte først og fremst med at han bodde i Italia i 4 år hvor han blant annet skrev verkene ”Brand” og ”Peer Gynt.” I ”Peer Gynt” gjør blant annet Ibsen et opprør med nasjonalromantikken i Norge og prøver å få fram det realistiske og samfunnskritiske.

Litteraturhistorisk kan man altså si at Ibsen har spilt en stor rolle i Norge og i verden. Han skrev i begynnelsen av sin karriere romantiske og nasjonalromantiske tekster, men etter hvert fanget realismen hans verk hvor menneskets tankegang og samfunnets institusjoner var i sentrum. Det er disse verkene han er mest kjent for i dag. Derfor kan man si at det moderne gjennombruddet tok Ibsens skriving inn i en ny retning og han er en av de forfatterne som flittig satte temaer til debatt i Norge.

"Ibsen on Times Square"

Kilder:
Kilde 1: Grip teksten, norsk v.g.3, Aschehough
Ellers har jeg markert kildene mine i teksten via koblinger.