Norrøn litteratur

Nå nærmer det seg slutten av året og vi har derfor siste innspurt når det gjelder evalueringer i norskfaget. Forrige uke hadde vi en dialektprøve og neste uke skal vi ha en muntlig framføring. Jeg og Gine trakk emnet norrøn litteratur. Først så syntes jeg at det var et veldig teit tema, men etter hvert som vi har jobbet med det så ble jeg mer fornøyd.

I dag på skolen fikk vi hele dagen til å jobbe med framføringen. Jeg og Gine hadde allerede jobbet litt med temaet og delt inn arbeidet. På skolen var vi først på biblioteket. Der satt vi til kl 11 og jobbet. Vi fant tre bøker som inneholdt mye interessant stoff. Den ene het Norges Litteraturhistorie, bind 1 skrevet av Ludvig Holm-Olsen og Kjell Heggelund. Her fant vi en del fakta om runer og om den norrøne perioden. Så fant vi en god del stoff om norrøn litteratur i samtiden og i ettertiden i boka Norsk Litteraturhistorie, skrevet av Per Thomas Andersen. Jeg syntes at denne boken inneholdt mest nyttig stoff. Til slutt lånte jeg boken Snorre Den yngre Edda. Dette gjorde jeg fordi jeg har som oppgave å analysere en tekst fra den boken, nemlig Sivs hår. Ved å låne denne boka kan jeg selv lese fortellingen og det stod i tillegg en del nyttig informasjon om selve boken skrevet i ettertiden.

Alt i alt er jeg sikker på at denne framføringen vil gå veldig bra. Vi jobbet masse på skolen og fant så å si alt fagstoffet vi trengte. Det eneste som mangler nå er å lage ferdig power point presentasjonen, luke ut det viktigste stoffet til presentasjonen og lære det utenat. Jeg føler at jeg og Gine har samarbeidet bra også.
Vi skrev også en god del på sandvika vgs sin skolewiki. Der skrev vi mer om norrøn litteratur og om hva vi har tenkt til å ha med i framføringen vår. Du kan lese dette på denne linken: http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Norr%C3%B8n+litteratur

Da håper vi at Gine og jeg gjennomfører en godt planlagt og tilrettelagt framføring neste uke! =)

Dagen dedikert til Hamsun

Forrige fagdag i norsk dedikerte vi hele dagen til Knut Hamsun fordi han i år har 150-års jubileum. Først møtte vi opp på skolen til vanlig tid. Da leste vi først litt i lærerboka (Grip Teksten) om livet hans og hans viktigste verker, osv. Deretter leste vi noen av verkene hans og snakket om disse. Vi leste: ”Livets Røst,” ”En Ærkeskjælm, ” ”Om hundrede år er allting glemt” og ”En ganske alminnelig flue av middels størrelse.

Disse verkene er kanskje ikke blant hans mest kjente verker, men vi leste dem for en grunn. Vi fikk nemlig avspasere de siste timene av fagdagen mot at vi dro og så ”Hamsuns gate” på Nationaltheatret. Dette stykket drar oss med på en reise igjennom 11 av Hamsuns noveller og dikt, hvor blant annet de verkene som er nevnt over var med. Novellen ”En Ærkeskjælm” lager den røde tråden igjennom stykket.

Jeg vil selv si at jeg likte dette stykket. Skuespillerne hadde mye energi, og selv om de bare var tre stykker + musikk ansvarlig, gav de oss et stykke med god kvalitet. Stykket inneholdt en god del humor og musikk, som var et pluss. Jeg føler også at jeg forstod de tekstene vi hadde lest i timen bedre etter å ha sett de blitt dramatisert. Work shopen som tilhørte stykket var jeg ikke like fornøyd med. Den var for vag og litt kjedelig fordi det bare var regissøren som snakket om stykket. Det han sa var jo i for seg interessant, men det ble likevel litt kjedelig.

Noe som er viktig å nevne angående dette stykket er tittelen. Regissøren valgte å kalle stykket ”Hamsuns Gate” fordi det er en debatt i samfunnet i dag om hvorvidt man burde oppkalle en gate etter Hamsun. Det er enda mange som er i mot dette i og med at Hamsun sympatiserte med Hitler før, under og etter krigen. I 1949 ble han dømt for landssvik og han og hans familie gikk ”konkurs” på grunn av dette. Derfor er det enda mange som mener at vi ikke kan gi Hamsun, som av disse blir sett på som en nazist, en slik ære å få oppkalt en gate etter seg. Regissøren, Yngve Sundvor, sier til dette at han mener Hamsun allerede har fått sin straff for disse handlingene. Han ble dømt i retten og har i ettertiden blitt ”straffet” enda mer igjennom negative holdninger og ord i mot han. Sundvor mener at vi nå må si oss ferdig med avstraffingen av han og gi han en ny sjanse, slik som man gjør med de fleste straffedømte. Hamsun bør i stedet bli beæret for sin fantastiske litteratur og det preget han har satt på forfattere og ettertiden.

For å fortelle litt om Hamsun vil jeg først si at han levde fra 1859-1952 og regnes som en veldig suksessfull nyromantisk forfatter i Norge. Han levde altså et langt liv hvor han skrev litteratur igjennom flere epoker. Han skrev romaner, lyrikk, noveller og artikler. Tidlig i sin karriere, i 1891, reiste han rundt med et foredrag hvor han kritiserte norsk litteratur og realismens forfattere, spesielt Ibsen. Han mente at disse forfatterne alltid beskrev stereotyper i stedet for levende mennesker med et ekte sjelsliv.

I forbindelse med foredragene sine hadde han skrevet boken ”Sult” (1890) som regnes som å være vår største og mest epokegjørende roman som skilte seg veldig ut fra datidens litteratur. Hamsun beskrev nemlig individets psykologi og gav leserne en dyp beskrivelse av sjelslivet til menneskene han skrev om. Temaet er fremmedfølelsen og angst for storbyen, og hele romanen blir fortalt i jeg-form. Den sulten som blir beskrevet i denne boken har inspirert mange og boken blir også lest den dag i dag.

Som sagt tidligere inspirerte Hamsun mange forfattere med den moderne og spesielle typen han skrev på og han fikk i tillegg Nobels Litteraturpris i 1920, hovedsakelig for ”Markens Grøde.” Boken ”Pan” fra 1894 var også en stor suksess for Hamsun.

Kilder: Lærerboken "Grip Teksten" + internettsider som er markert i teksten.

Særmne = SNART ferdig!

For ca halvannen uke siden fikk jeg tilbake den rettede versjonen av fordypningsoppgaven min. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet og dette motiverte meg veldig mye i mitt videre arbeid. Vi må nemlig både levere inn en skriftlig oppgave og ha en muntlig presentasjon.

Jeg skal altså ha den muntlige framføringen i morgen. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå, men jeg er egentlig sikker på at det vil gå bra. Dette fordi jeg har jobbet masse med framføringen og fordi jeg har tatt til meg de rettingene som jeg fikk av læreren. Derfor krysser vi fingrene og håper det beste for morgendagen. =) =)

70-tallet

I sist norsktime var temaet 70-tallet. Læreren vår hadde et lite foredrag og vi så filmen "Gymnaslærer Pedersen."

Her er traileren til filmen:


Jeg kan ikke si at jeg syntes filmen var spesielt bra, men den viste i hvert fall til tider hvordan det norske samfunnet var på 70-tallet.

70-tallet blir ofte kalt de røde 70-årene. Denne perioden var preget av ungdomsopprør og kvinneopprør knyttet opp til sosialrealismen. Grunnene til dette var den kalde krigen, atomtrusselen, Vietnam-krigen, velstandsutviklingen, hippie-bevegelsen, studentopprør 1968 og politisk engasjement.

Kvinnene kjempet også for sine rettigheter i denne perioden. Kvinnelitteraturen utviklet seg også og de kvinnelige forfatterne skrev ofte budskap om kvinnenes rettigheter.

Akp-ml var også veldig sentralt i Norge på 70-tallet. Dette partiet kjempet for kommunismen i Norge og Dag Solstad skrev romaner om dette, blant annet boken "Gymnaslærer Pedersen," som filmen er basert på.


Kilder:
- Presentasjon av læreren i timen + de internettsidene som er lagt til i koblinger

Særemne = levert

På søndag leverte jeg særemnet! Det var veldig deilig å bli ferdig med den nå og levere den. Man får en sterk lettelsefølelse =)

Jeg har jobbet hardt og mye med oppgaven, og håper læreren liker den også! Men så lenge jeg er fornøyd selv, så er det bra nok, og da er det ikke mer jeg kan gjøre =)

Vi håper det beste =)

Lyrikk fra 1900-1950

Vi har også studert lyrikk fra 1900-1950 i norsken. Dette er et lite kapittel i boka, så dette innlegget blir nok ikke for langt! =)

Sentrallyrikk er dikt som bygger på den tradisjonelle formen og har temaer om kjærlighet, livet, døden, lengselen, sorgen og glede. Mange lyrikere fra denne perioden skrev sentrallyrisk. Nå skal jeg fortelle om noen:

Olaf Bull(1889-1933). Han vokste opp i fattige kår i Oslo. Han skrev ofte om eksistensielle spørsmål om livet, kjærligheten, evigheten og døden. Et av hans mest kjente dikt er Metope.






Herman Wildenvey (1885-1959) var en svært populær dikter blant folket. Dette fordi han skrev ukompliserte og possitivte dikt som folk likte. Diktet "Disse Vers" er et kjent dikt av han

Rudolf Nilsen(1901-1929) "Storby-natt" er at av hans mest kjente dikt. Nilsen hadde en forskjærlighet for byen og arbeiderne og skrev derfor mange dikt for den revolusjonære arbeiderbevegelsen.

I tillegg er Jacob Sande, Halldis Moren Vesaas og Inger Hagerup veldig sentrale diktere fra denne perioden. Spesielt Vesaas og Hagerup brukte den tradisjonelle skrivemåten og utviklet den på sin egen måte.

Det er også viktig å nevne krigsdiktningen i Norge som oppstod før og etter andre verdenskrig. Mange norske diktere flyktet til utlandet, men skrev motstandsdikt der i fra. Dette gjorde blant annet Inger Hagerup. I tillegg var sentrale temaer fangeleirene(Odd Nansen), transport av flyktninger(Sigurd Evensmo) og hvorfor folk reagerer ulikt når krigen kommer; noen støtter den mens andre tør å gi motstand(Kåre Holt og Sigurd Hoel).

Her har jeg også brukt lærerboken min i norsk, "Grip Teksten" som kilde.

Kulturradikalismen

1920 årene hadde dreid seg om optimisme og et liv i luksus i store deler av Europa, selv om også mange land enda led etter 1. verdenskrig. Når man så kom til 1930-årene begynte en ny periode. Denne perioden blir kalt kulturradikalismen.

I denne perioden var det sterke konfrontasjoner mellom de konservative og de radikale i litteraturen og samfunnet ellers i Norge. Denne konfrontasjonen uløste mange debatter og har derfor i ettertid blitt kalt "kulturdebatten." Uenighetene dreide seg hovedsakelig om politikk, moral, religion og kultur.

De radikale:

Fra venstre: Helge Krog, Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Disse tre forfatterne blir kalt det radikale trekløveret og var veldig sentrale i debatten. Alle tre ville ha en ny politikk og en ny moral som kunne virke frigjørende på menneskene. Disse "ledet" de radikale.

Sigmund Freud utarbeidet psykoanalysen. Dette førte til stor debatt i samfunnet. I tillegg påvirket han via psykoanalysen skjønnlitteraturen i stor grad når det kom til romaner og noveller som skildret barndom og oppvekst. De radikale var de som brukte psykoanalysen flittig i sine verker.

I tillegg skrev de radikale tisskriftet Mot Dag, var oftest kommunister og kjempet mot nazismen. Andre sentrale personer var: Erling Falk, Nordahl Grieg og Aksel Sandemose. I tillegg protesterte mange radikale imot ortodoks kristendom og var imot forkynnelsen fordi den virket undertrykkende og skapte angst hos folk.

De konservative:

De konservative kjempet i mot den politiske radikalismen og psykoanalysen fordi de mente at den undergravde den kristne tro, det kristne menneskesynet og at de ødela moralen i samfunnet.

Ole Hallesby var en konservativ kristen som stod for noen de sterkeste angrepene mot de radikale. Han er blant annet kjent for å ha anmeldt Øverland for blasfemi.

Andre sentrale konservative personer var Eivind Berggrav, Ronald Fangen, Fredrik Ramm og Henrik Groth. De fleste var antikommunister og motstandere av psykoanalysen. "Vor verden" var deres tidsskrift og de forsvarte kirken og kristne verdier.

Lærerboken skriver i tillegg mer utdypende om Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Nordahl Grieg fra denne perioden. Jeg velger å gjøre som i det siste innlegget; legge ved koblinger til disse forfatterne. Jeg håper at dette innlegget ble litt lettere å lese enn det andre. Jeg har her brukt bilder og skrevet med korte og enkle setninger. Det er jo alltid greit med litt variasjon!

Kilder: Lærerboka "Grip Teksten" Norsk VG2, Aschehoug + koblinger i teksten.