Vi skal ha en språkdebatt i klassen hvor vi diskuterer språkstriden som var i Norge på 1800-1900 tallet.
Jeg er Ivar Aasen, nynorskens "far."
Jeg mener at vi må lage et nytt norsk skriftsspråk basert på dialektene i bygdene i Norge. Her har jeg satt meg inn i de forskjellige dialektene og tatt elementer fra hver dialekt. Dette har da til slutt blitt Landsmålet, som jeg mener er det riktige skriftspråket for Norge.
Grunnen til at jeg vil vi skal ha Landsmål som skriftspråk i Norge er at det vil være et grunnlag for den norske identiteten. Vi har lenge vært styrt av andre land og når vi endelig har blitt selvstendige må vi danne vår egen identitet. Språk er nemlig en veldig viktig del av et lands identitet! Ved å ta utgangspunktet i dialektene, som har vært minst mulig påvirket av dansk, og lage et helt nytt skriftspråk, kan vi kutte alle bånd til de tidligere herskemaktene her i landet.
I motsetning til min hovedmotstander, Knud Knudsen, vil jeg la det nye Landsmålet tre i kraft med en gang. Jeg mener at det er lettere å ha et fastsatt skriftsspråk som man kan si er norsk. Hvis vi skal bruke gradvishetens veg som Knudsen vil, vil man ha for få retningslinjer å følge og språket kan få en mer uventet utvikling. Man kan altså ikke vite hvordan former, ord og grammatikk man skal bruke. Språket vil da stadig være i forandring siden det er mange mennesker som er engasjert i språkdebatten. Ved å bruke Landsmålet får man er fastsatt og bestemt skriftsspråk, som vil være lettere å lære seg og forholde seg til i lengden. Derfor mener jeg at Landsmålet vil gi mer stabile forhold i skriftsspråket i tiden fremover.
Selvfølgelig, som Knudsen sier, er det jo mange som ikke snakker dialektene og som heller snakker ”bymål,” men det er også mange som snakker dialekter. Når man da skal ta valget mellom å bruke bymål eller dialekter til grunne står jeg sterkt og klart for at dialektene skal bli valget. Det er bøndene som representerer det som er ekte norsk og som vi burde være stolte av og bringe fram.
Jeg er Ivar Aasen, nynorskens "far."
Jeg mener at vi må lage et nytt norsk skriftsspråk basert på dialektene i bygdene i Norge. Her har jeg satt meg inn i de forskjellige dialektene og tatt elementer fra hver dialekt. Dette har da til slutt blitt Landsmålet, som jeg mener er det riktige skriftspråket for Norge.
Grunnen til at jeg vil vi skal ha Landsmål som skriftspråk i Norge er at det vil være et grunnlag for den norske identiteten. Vi har lenge vært styrt av andre land og når vi endelig har blitt selvstendige må vi danne vår egen identitet. Språk er nemlig en veldig viktig del av et lands identitet! Ved å ta utgangspunktet i dialektene, som har vært minst mulig påvirket av dansk, og lage et helt nytt skriftspråk, kan vi kutte alle bånd til de tidligere herskemaktene her i landet.
I motsetning til min hovedmotstander, Knud Knudsen, vil jeg la det nye Landsmålet tre i kraft med en gang. Jeg mener at det er lettere å ha et fastsatt skriftsspråk som man kan si er norsk. Hvis vi skal bruke gradvishetens veg som Knudsen vil, vil man ha for få retningslinjer å følge og språket kan få en mer uventet utvikling. Man kan altså ikke vite hvordan former, ord og grammatikk man skal bruke. Språket vil da stadig være i forandring siden det er mange mennesker som er engasjert i språkdebatten. Ved å bruke Landsmålet får man er fastsatt og bestemt skriftsspråk, som vil være lettere å lære seg og forholde seg til i lengden. Derfor mener jeg at Landsmålet vil gi mer stabile forhold i skriftsspråket i tiden fremover.
Selvfølgelig, som Knudsen sier, er det jo mange som ikke snakker dialektene og som heller snakker ”bymål,” men det er også mange som snakker dialekter. Når man da skal ta valget mellom å bruke bymål eller dialekter til grunne står jeg sterkt og klart for at dialektene skal bli valget. Det er bøndene som representerer det som er ekte norsk og som vi burde være stolte av og bringe fram.
